Klatring på Kvam! :-)

Første "tur" for oss B3-studentene på friluftsliv i år var med temaet klatring. Turen skulle egentlig gå til Hemsedal/Gol, men på grunn av været som var meldt, ble det heller 4 dager med klatring på klatrefeltet Kvam, ca. et kvarters sykkeltur fra Sogndal. Været holdt seg for det meste oppholds, så det ble fine dager med masse klatring, rappellering og lærerike stunder. Temaet jeg har valgt for dette blogginnlegget er å se på og fortelle litt om klatretauet, dets funksjon, de ulike typene som finnes samt hvordan ta godt vare på det.

Foto: A. Brødreskift

Tauets viktigste funksjon er å sikre mot fall. I tillegg brukes tauet aktivt ved nedfiring og rappellering, og må tåle trykket det blir utsatt for. Nye klatretau blir testet og godkjent etter strenge industrielle krav. For det første skal tauet ha styrke til å motstå alle tenkelige rykk. For det andre skal det være elastisk nok til å dempe rykket ned til det kroppen og sikrigspunktene kan tåle, men samtidig skal det ikke være så elastisk at klatreren blir hengende som en jojo ved et fall. For det tredje er det viktig at tauet skal kunne ta seg inn igjen etter et fall, slik at det tåler langvarig bruk. I tillegg skal tauet være lett å knyte og kveile, samt at strømpa skal sitte tett og kunne bære en viss last (Tronstad, 2005).

Klatretau finnes i ulike hovedtyper, og vi skiller mellom de to typene statiske og dynamiske tau. Statiske tau strekker seg minimalt og brukes til redning, heising, tauklemmeklatring og industriell tilkomst. Statiske tau er ikke laget for å kunne dempe fall, og bør dermed ikke brukes til klatring på led. Du kan kjenne igjen et statisk tau ved at det har hvit strømpe med enkle fargestriper (Tronstad, 2005).

Dynamiske tau er de som vanligvis brukes til klatring, i og med at de er elastiske og dermed vil dempe rykket ved et fall. Dynamiske tau finnes i tre undertyper; heltau, halvtau og tvillingtau. Heltau er laget for å kunne brukes alene og man kan kjenne det igjen ved at det er merket med et 1-tall på endene. Tykkelsen på heltauet er fra 9,5 til 11 mm, og er det mest vanlige tauet å bruke til sportsklatring og inneklatring. Halvtau skal alltid brukes to sammen og du kjenner igjen et halvtau ved at det er merket med "1/2" på endene. Tykkelsen på halvtau er mellom 8 og 9 mm, og slike tau er best egnet for fjellklatring. Dette fordi sikring med to tau gjør det lettere å unngå taudrag, og det gir større sikkerhet mot taukutt. I tillegg er det en fordel på nedturen, da det gir muligheten for dobbelt så lange rappeller. Til slutt er det en fordel ved at det gir enklere løsninger ved kameratredning (Tronstad, 2005).

Et klatretau er vanligvis mellom 50 til 70 meter. For fjellklatring er et 50-meters tau helt greit, mens du ofte kan trenge et tau som er 60 eller 70 meter ved klippeklatring. Dette fordi en del ruter er boltet slik at du trenger så lange tau for å fire ned en klatrer fra snufestet. Noen klatretau er impregnerte av fabrikken. Dette gjør at de er vannavstøtende, mindre mottakelige for skitt under våte forhold og de fryser ikke så lett under vinterklatring. De imprgnerte tauene er dyrere enn de som ikke er det, men det kan være verdt pengene i og med at både styrken, elastisiteten og knutestabiliteten til tauet svekkes når det blir vått og eventuelt frosset (Tronstad, 2005).



Foto: T. K.Solberg

Når du er ferdig med dagens klatreøkt og skal ta med deg tauet hjem, er det greit å legge tauet sammen på en fin måte slik at det er klart til neste økt. Man sier at man kveiler tauet. Den klassiske måten å kveile et tau på er å veive det i en sirkel rundt nakken, legge en av tampene i bukt på toppen av kveilen og til slutt surre den andre tampen rundt noen ganger over bukta, stikke gjennom og låse. Men denne taukveilen har en ulempe, og det er at den gir tvinn på tauet. For å unngå dette er det en annen kveilemetode man kan bruke. Man starter med å lage en bukt på midten av tauet og legger denne over nakken. Deretter "bretter" du tauet fram og tilbake over nakken, med løkker som når omtrent til hoftene. Når 3-4 meter gjenstår, løfter du kveilen av nakken, surrer de to tampene et par ganger rundt nær toppen av kveilen og stikker ei løkke gjennom mellom toppen av kveilen og surringen du nettopp laget. Nå skal du ha igjen tamper på et par meter, og disse trær du gjennom løkka for å låse. Deretter slenger du taukveilen på ryggen, legger tampene over hver sin skulder, trær dem under armene og i kryss bak ryggen, og til slutt knyter du dem sammen foran magen. Og på en, to, tre har du tauet hengende som en ryggsekk! (Tronstad, 2005).

Da håper jeg at du har lært litt om tauet som brukes under klatring, dets funksjon, de ulike typene som finnes samt hvordan du skal ta vare på et klatretau slik at det varer lenge. Neste tur for oss B3-studenter er en 5-dagers tur til Solund, ytterst i Sognefjorden. Temaene for denne turen er kajakkpadling og bruk av tradisjonsbåt. Håper på en kjempefin tur, og når jeg kommer hjem så kommer det et blogginnlegg fra denne turen også! :-)